Hadde litt forskjellig å ordne i Bergen og passet på å legge inn et lite besøk hos Nina (Bless) på Liland. Det er alltid trivelig å stikke innom der. Før jeg dro hjemover hadde vi en liten fotoseanse i regnet utenfor huset. Melian synes det er utrolig festlig å leke med hunder som vil være med på det (Dariel er ikke i lekemodus for tiden)
Her er hun i full fart sammen med Zavannah:

Etterpå samlet vi alle de tilstedeværende hundene til et fellesbilde:

Brukte kvelden til å rusle tur med hundene. Jeg liker meg godt nede ved sjøen, det er fint å nyte freden og se utover Sognefjorden. Det er lite som forstyrrer freden, bare lyden av traktorer i slåtten på avstand. En stor cruisebåt var på vei utover. Tjelden klaget over besøk. Håper det blir like fint i morgen, det hadde vært kjekt for alle som vil brenne bål

.

I dag har vi begynt på årets fjelltrimposter. Jeg tror aldri at jeg har kommet i gang så sent, men sånn er det vel med småfolk i huset. En del av postene er nok i tyngste laget for unghunder og drektige damer så de får jeg ta alene, men noen er greie også for de som må ta det med ro i sommer. Ytre Oppedalsstølen er en grei tur å starte med, turen er ikke så lang og det er ikke bratt heller. I dag trosset jeg og damene duskregnet og ruslet innover. Lurte litt på om Melian ville synes det var langt men hun var like spretten hele veien både opp til stølen og på veien ned til bilen. Dariel ruslet også godt på og syntes visst det var kjekt på tur, hun også.

Vi prøvde litt mer på sporet i dag. Det er viktig å ikke overtrene i starten, men på den annen side er jeg litt redd for at Melian skal glemme de gode opplevelsene også, så jeg drister meg til å legge spor litt ofte nå i begynnelsen.

I dag var sporet oppe i skogen. Melian startet litt bedre i dag, men hun syntes fortsatt det var skummelt. Etter 5m var det bortimot full stopp før hun hadde en god periode og kom litt videre. Et par meter fra sporslutten stoppet hun nesten helt igjen før hun fikk en grei avslutning med hjortebeinet. Jammen var det et par grillpølser der også…. Når pølsene var fortært begynte hun å flå beinet, nam!

Mens vi spiste middag var hundene utenfor huset. Da de kom inn etterpå luktet de ikke bra for å si det pent, det hvite i brystet var ikke helt hvitt og ånden var ikke spesielt appetittvekkende for å si det mildt. Hva de hadde fått tak i ble snart oppklart. Jeg fulgte etter Melian da hun gikk ut igjen, og hun gikk målbevisst mot vinden. Midt ute på bøen fant jeg noe ubestemmelig som så mest ut som halvråtne tarmer. Hun fikk ikke spise dem, men etter litt nøling fortsatte hun lenger bort og forsvant ned i en åpen grøft. Der lå svaret på gåten. Et halvspist og halvråttent lam! Byttet ble raskt pakket bort for å si det pent. Så får vi håpe fordøyelsen ikke går helt amok til natten. Kan det være at de nyoppdagete snuseevnene ble tatt i bruk? (For ordens skyld: Lammet var konstatert dødt for en uke eller to siden uten at hundene var mistenkt som årsak, eieren hadde bare glemt å ta det bort)

Siden Melian er så glad i å snuse tenkte jeg det var en god ide å lære henne å gå blodspor. Her er mye hjort og det trengs ettersøkshunder i området. Nå har jeg fått tak i en hjortefot og blod og i dag braket det løst med første sporforsøk. Jeg la ut et kort spor på knappe 30 m med rikelig blod og bandt fast beinet til slutt. En time senere tok jeg med den potensielle sporhunden ut og festet langlinen til halsbåndet (selen vi har er for stor foreløpig) Melian syntes dette var uvant og skummelt. Sannsynligvis var det blodlukten hun reagerte på. Hun sporet litt i starten, men så ble det mest kikking om det skulle stå noe farlig oppe i skogkanten. Kanskje hun var redd for å lide samme skjebne som den som hadde blødd så mye? Jeg hjalp henne litt i gang igjen og etter en liten stund var vi fremme til hjortefoten. Den var ikke skummel i det hele tatt! Hun grep den og ville ha den med hjem for å spise den der. Det fikk hun ikke, den havnet i fryseren igjen med tanke på nye spor. Satser på at det vi fant i slutten av sporet i dag vil motivere henne for å snuse ivrigere neste gang.

Både hundene og jeg har godt av å røre på oss litt, Melian begynner å bli så stor at det år an å gå litt lengre turer. Hun har også godt av å få brukt litt overskuddsenergi. Vi tar det med ro både med tanke på «ungdommen» og den potensielt drektige. Heldigvis har vi noen fine turmuligheter i nærmiljøet som ikke er så krevende (ellers er turene her ofte av typen man går oppover så lenge man orker, så går man ned igjen…)
Her kommer et bilde fra en tur for et par dager siden: