Fin storesøster

Fanaberner'ns Lea Lazio
Fikk melding om at Fanaberner’ns Lea Lazio hadde vært med sin oppdretter Nina Bless på utstilling på Karmøy. Der ble hun BIR. Gratulasjoner sendes! Lea er fra det første kullet til Dariel og Milo. Så får vi håpe at smånurkene i valpekassen her kan vandre i storesøsters potefar en gang…

En uke gamle

Nå er alt fryd og gammen i valpekassen. Valpene vokser og er ivrige i matfatet, så min jobb begrenser seg til å få mat i Dariel og skifte teppet i kassen innimellom. Dessuten klarer jeg ikke å la være å hjelpe desperate valper på jakt etter en spene selv om jeg ser at de klarer det faktisk helt fint selv. tilveksten er bedre nå, så jeg har begynt å slappe litt mer av og kose meg med dem.
Synes det er vanskelig å ta gode bilder av dem, men her kommer i hvert fall noen portretter:

Tispe 1 en uke gammel

Hanne 2 en uke gammel

Hanne 4 en uke gammel

Gleder og sorger

Det tok en del tid før valpene begynte å komme skikkelig i gang med å vokse, men nå går alt bedre. Om de ikke legger på seg fullt så mye som den ivrige oppdretteren ønsker, går det i hvert fall fremover.
Her er et bilde tatt av firerbanden ca 2 døgn gamle:

Hanne 3

I dag fikk jeg et alvorlig tilbakeslag. Jeg har mistet H3, det ser ut til at Dariel må ha lagt seg på ham da jeg måtte ut å jobbe. Forferdelig trist. Og i morges virket alle fire fine og pigge… Håper det går bra med resten av gjengen nå.

Valper

Mandag kveld begynte Dariel å bli urolig, hun peste mer enn vanlig og virket stresset. Jeg trodde derfor at her kom til å bli familieforøkelse ganske snart. Tirsdag var det en god del graveaktivitet både inne og ute under diverse busker. Den ene ripsbusken falt spesielt i smak.

Melian lurer på hva Dariel driver med
Dariel med det hun mener er den førstefødte i dette kullet

Hun roet seg etterhvert og onsdag formiddag var det fredelig i huset. Onsdag kveld ble hun mer urolig igjen og rundt kl 20 oppdaget vi at vannet hadde gått. Nå skulle det skje!
Imidlertid ble det ikke noe fart i prosessen og etter å ha undersøkt henne flere ganger og prøvd med både kalkinjeksjon og rieforsterkende hormon bestemte jeg meg for at jeg ikke turde å vente lenger og vi tok keisersnitt. Heldigvis hadde jeg gode og velkvalifiserte medhjelpere, det hadde ikke vært enkelt alene…

Tispen blir født
fin liten frøken

Etterpå kunne freden senke seg over familien

Alle 4 (T1, H4, H2, H3)
I armkroken til mamma (H4)

Takk til Gerda som stilte som assistent og fotograf, artig å kunne jobbe med en ekte assistent 🙂 og «farmor» Kari som også var med på venting på forhånd og stell av de nyfødte valpene. Uten dere er det ikke sikkert at det hadde gått like knirkefritt.

Det nærmer seg…

Dariel med mage

Nå begynner det å minke på tiden. Dariel begynner å gjøre seg klar til det som skal skje. I dag har hun drevet gravevirksomhet under buskene i hagen, og hun vil absolutt ha seg frabedt at Melian er nysgjerrig eller vil hjelpe til. Hun peser en del og holder seg gjerne i valpekassen når hun er inne. Ute, som sagt, er hun på jakt etter et egnet hi..
GraveDariel

Stølene på Indre Oppedal

I dag tok jeg med to sønner og Melian og kjørte til Indre Oppedal for å besøke fjelltrimpostene der. To forholdsvis korte turer stod på programmet. Dariel har svangerskapspermisjon, så hun fikk ikke være med. Turen ble litt lengre enn normalt for regnet hadde tatt med seg et stykke av vegen så vi måtte parkere tidligere enn normalt. Noen små regndråper var det i luften men ikke så mye at regntøy var nødvendig. Kyr er en utfording nå om sommeren siden de ofte kan være rimelig pågående hvis de oppdager hunder men vi klarte å lure oss forbi uten at de oppdaget Melian. Turen gikk greit, og vi har hatt en svært rolig ettermiddag. Melian var nok litt sliten både fysisk og psykisk etter turen.

På Inngardsstølen

Melian og meg

Familieportrett?

Jeg er nysgjerrig av natur, og etter ultralyden begynte jeg å lure på hvor mange valper som skal komme. Det er greit å vite på forhånd hvor mange som skal komme spesielt under fødelen slik at vi ikke risikerer å «glemme igjen» noen der inne. I går dro vi derfor på nytt besøk på dyreklinikken i Knarvik og fikk tatt røntgenbilde av buken.
Her er det vi fant:

For de som ikke er så vant til å se slike bilder kan jeg si at det er valpenes ryggrader og hodeskaller som er det som er enkelt å telle. Bein er hardere enn resten av hunden slik at skjelettet blir hvitere enn bløtvevet. Ryggradene er det litt lett å bli forvirret av, så telling av hoder (som ligner på hvite bobler på bildet) er best.
Ut fra hvor mye Dariel hadde økt i omfang ante jeg at noe kjempekull ble det ikke, men noen ligger da der inne og venter på å komme ut. Jeg og veterinæren på klinikken var enige om at vi kunne se fire valper. Så var det bare å håpe på at de kommer ut i live og blir noen kjekke hunder når de blir større.