Prøvesvar

Jeg skrev i forrige post at jeg ville sende inn flere blodprøver. Jeg sendte inn prøven fra parringsdagen og en prøve jeg tok to dager senere. Denne gang klarte faktisk Posten det de lovte (!) og jeg fikk svar tirsdagen.
Prøvene viste at parringsdagen hadde hun progesteron på 11nmol/L og to dager var det på 26nmol/L.
Dette betyr at parringen lørdag var i tidligste laget, hun hadde ikke eggløsning før søndag og siden det tar et par døgn fra eggløsning til egget er modent og kan befruktes, spørs det om det går bra. Det var uansett for sent å gjøre noe mer da prøveresultatet kom, så det er bare å håpe på et positivt resultat på ultralyden til tross for ugunstig parringstidspunkt.

Tilbake på Vestlandet

Så var årets raskeste Østlandstur over og vi er trygt hjemme igjen. Vi hadde en rolig dag mens vi ventet på returen. Jeg fikk faktisk gjort litt kontorarbeid før vi tok turen innom Kentucky og familien hans. Det ble ikke flere parringer, begge hundene var mye mer halvhjertet enn om morgenen. Så får vi se om innsatsen fra morgenen gir resultater. Jeg kommer til å sende inn blodprøve for å finne ut om det er sannsynlig at hun faktisk hadde en normal løpetid med eggløsning eller om dette var en «falsk» løpetid som av og til kan komme før normal løpetid. Dersom Posten (for en gangs skyld) holder det den lover får jeg vite det på tirsdag. Imens krysser jeg fingrene for at alt her gått bra og at vi kan få «småbamser» i huset midt i februar.
Ferske bilder ble det ikke denne gang. I morges kom jeg rett og slett ikke på å ta bilder før hundene hang, og i kveld var det for mørkt… (Distre, hvem, jeg??)

Flyreising med hund var en ny opplevelse for meg. Jeg synes det fungerte bra, Dariel tok det hele tilsynelatende med knusende ro og jeg sparte masse tid og krefter. Kryssing av langfjellene nattestid midtvinters er nemlig ikke spesielt trivelig. Jeg tror egentlig at det ikke er så mye dyrere enn bilkjøring hvis man ikke bare ser på rene drivstoffutgifter men også tar med det det faktisk koster å bruke bilen.
Jeg vil rette en stor takk til alle som har hjulpet meg slik at jeg kunne få gjennomført turen på så ultrakort varsel!

Hei hvor det går…

Nå skjer alt litt fort her. I går konstaterte jeg at ekspress over natten pakken ikke var kommet frem til Oslo, men prøven fra onsdag var kommet frem. Jeg tok ikke dette så tungt siden jeg jo fikk beskjed torsdag om at ingenting hastet. Var hjemom ut på dagen og sjekket da for moro skyld prøvesvaret. Det viste 10 nmol/l !! ( I sommer hadde hun 8 to dager før verdiene var så høye at jeg kunne regne med at eggløsning hadde skjedd ) Panikken grep meg litt. Jeg kastet meg på telefonen til Norwegian. De ville gjerne selge flybillett til meg, men ville ikke prøve å hjelpe meg med plass til hunden. SAS ville prøve begge deler, så jeg kastet meg i bilen for å få gjort unna dagens siste besøk og rekke flyet. Pakking og dusjing ble unnagjort på 15 minutter og jeg var i bilen på vei sørover da jeg fikk beskjed fra SAS om at det ikke gikk med hund.
En stund vurderte jeg å kjøre bil over fjellet om natten eller bruke tog før en vennlig sjel (takk Nina!) fikk minnet meg om at fly lørdag morgen selvsagt også var en mulighet. Ny telefon til SAS der en vennlig mann fikk ordnet plass til både dyret og meg.

Jeg reiste ned til Liland i går kveld og overnattet der siden jeg måtte være på plass på Flesland før 6 i morges. Reisen gikk greit, det var fint flyvær og Dariel oppførte seg så vidt jeg vet helt eksemplarisk på flyet. Hun virket i hvert fall helt uberørt da jeg hentet henne ut av kassen på Gardermoen. Så bar det rett på besøk til Kentucky. Gjensynsgleden (?) var stor, og etter litt basing i snøen var første parring et faktum 🙂 Så blir det spennende å se om det kommer småbamser ut av det!

Nå skal vi ta det rolig i dag, jeg håper å få gjort litt kontorarbeid, og det blir vel noen rusleturer før vi tar et besøk hos Kentucky før flyet returnerer til Bergen i kveld, sannsynligvis med både meg og Dariel ombord.

Forviklingar..

Akkja, ikke vet jeg hva dyret holder på med… Blodprøven jeg sendte mandag kom omsider frem i dag (torsdag) den hadde da sannsynligvis frosset underveis, så prøven var ødelagt (blodet hadde hemolysert) Prøven jeg tok i går var ikke ankommet laboratoriet i dag. Så mye for rask postgang på A-posten! 🙁 I dag fikk jeg derfor et snev av panikk, tok nye prøver og sendte den ene som «Ekspress over natt» til Oslo (så får vi se om Posten klarer det, tviler egentlig…) og tok et annet glass til ny analyse på klinikken i Knarvik. Analyseresultater var det samme som sist, altså parring om 4-6 dager.. Noe sier meg at noe ikke stemmer… Hvis ikke noe skjer i løpet av helgen tipper jeg at det hele er falsk alarm, evt skal hun parres i løpet av uken som kommer forutsatt at blodet jeg faktisk så var en av de første dagene av en altfor tidlig løpetid, men hun blør svært lite, mindre enn hun pleier. Typisk at hun skal «finne på» noe sært akkurat denne gangen.. sukk…

Mystiske ting skjer

Jeg hadde planer om å reise østover med Dariel til et nytt romantisk møte med Kentucky på neste løpetid som normalt skulle ha kommet i januar. Stor ble derfor min forbauselse da jeg oppdaget i forrige uke at damen allerede hadde begynt å blø. Jeg tenkte dette bare var tull og prøvde å «glemme» det hele (en del tisper kan få falske blødninger/løpetidssymptomer uten at de egentlig har løpetid) men i går ble jeg så usikker at jeg fikk tatt ut to blodprøver fra henne. Den ene prøven fikk jeg analysert på en smådyrklinikk og de mente det var 4-6 dager til parring! Det andre glasset sendte jeg til veterinærhøgskolen for en «vanlig» progesterontest der. Jeg synes det er greit at jeg får samme sorten prøver som jeg hadde i sommer, da er det enklere å beregne tiden. Dessverre var ikke denne prøven kommet frem som den skulle i dag, så jeg får ta et nytt glass i morgen. Det er ikke et spesielt gunstig tidspunkt å reise østover for meg nå midt i mye jobb, flytting, juleforberedelser og opppussing av hus, men hvis jeg får tatt gode nok prøver slik at jeg kan finne akkurat den rette dagen for parring og flyr i stedet for å kjøre bil over fjellet håper jeg at det vil ordne seg.

(Ellers er Dariel litt rar når hun prøver å flørte med katten… Han lar seg ikke forføre, men ser bare overbærende på henne)

Adventsstemning

Utstilling på Stord

I november tok vi oss en tur til Fitjar-Stord hundeklubb sin utstilling. Det er kjekt på tur, utstilling er jo litt spennende og ikke minst er det trivelig å skravle med de andre som er der.
Dommeren var rimelig godt fornøyd med dyret og dikterte:

«En tispe av bra modell og rett substans. Noe lyse anelsen runde øyne, velplass. ører, bra overlinje, velkroppet og velvinkl. Rør seg med vegvinn. steg, velteknad. Pelsen noe krøllete i dag»

Dariel var i storform og spratt rundt med vilt blikk siden hun luktet at jeg hadde godbiter i lommen…
Hun fikk førstepremie og ble nr 3 i åpen klasse, nr 4 i beste tispeklasse.
Vi hadde en kjekk dag, håper det ikke blir så lenge til neste gang.